noen ganger kan man vel si at man angrer, eller ikke.. man kan si unnskyld, men hjelper det? man kan si ja, og nei, og man kan bare jabbe med, men vil mennesker noen gang forstå hvem man virkelig er på grunn av det? finnes det ord som kan gjøre alt bra igjen. ord som kan få folk til å forstå hverandre?
jeg er ikke en person som jabber med, jeg er vanskelig. Det verste jeg vet er at folk får meg til å føle meg dum. men jeg er ikke bare sytete og masete, jeg er meg jeg, og det kan ingen forandre på. jeg gjør som jeg vil, og vil helst ha viljen min når det gjelder alt, men har endelig forstått at det ikke er så enkelt. folk har meninger, andre meninger enn meg, og det er på tide at jeg lærer meg å respektere det. jeg må lære meg at det finnes andre mennesker med betydning utenom megselv. jeg har altfor lenge gått og tenkt at det bare er meg som betyr noe for megselv,men sannhheten er at det finnes mange flere personer der ute som jeg ønsker at skal respektere meg for den jeg er, og da må jeg nødt til å lære å forstå dem også. gjensidig respekt er det. og det er et nytt ord, med en mening som ikke er helt kjent for mitt hode og tanker.

jeg gjør mange dumme ting, men har jeg ødelagt alt nå? var det bare dette som skulle til?

i had hoped you would stick with me forever.
i hoped you would hold me, even thougt i wanted to run.
i hoped you would show me my way, when it was dark,
but i think my stupidity, has taken over it all.
i know something is wrong,
thats why i have to say goodbye for now on.