her sitter jeg på msn, det er en helt vanlig torsdagskveld, og jeg har nettopp sett en episode med "sex og singleliv". og så ser jeg på nicket til en venninne av meg at det står ;"gratulerer med å bli mamma". og da begynte jeg plutselig å tenke på, hvor rart det egentlig er, at denne jenten, som nå har blitt mamma, faktisk bare er 18 år gammel, like gammel som meg selv. for mindre enn to år siden var vi på en fest sammen, og hun drakk, danset, og var bare en helt vanlig 15 åring som ikke hadde noen planer eller tanker om at to år senere, skulle hun faktisk få en baby. to år senere skulle livet hennes plutselig forandre seg. og her sitter jeg, fremdeles 18 år, en heøt vanlig torsdagskveld, og tenker på hva jeg skal gjøre neste helg, eller hvem jeg skal finne på å være med, eller for den saks skyld, hva jeg skal gjøre med mitt liv. og hun er allerede blitt mamma. er det dømmende å si at jeg tenker at hun må da gå glipp av en del? kanskej det er det, eller kanskje ikke.. jeg tenker på hvor mye jeg vil ha gjort før jeg vil ha et barn, jeg er da vel ikke klar for å få en unge nå. men så igjen, er det ikke meg, og mennesker har forskjellig syn på ting, og kanskje jeg hadde tenkt på en annen måte om det hadde vært meg som var i den situasjonen.
Jeg kan vel ikke si noe annet enn at jeg er glad for at jeg ikke er i den situasjonen. jeg koser meg med sene telefonsamtaler, og det å kunne dra hvor jeg vil, og å kunne planlegge dagene mine uten å måtte tenke på andre. jeg koser meg med "sex og singelliv" og alt annet jeg vil se på. jeg er meg, og julie madeleine er definitivt ikke klar for å bli gravid ennå:P så det enda godt det ikke var meg. og når det er sagt, så må jeg nesten få si, lykke til, du kommer til å bli en strålende mamma! (og det var ikke noe ironisk ment) jeg håper bare at når den dagen kommer for meg, så vil jeg være klar for det, og ha fått gjort det jeg vil få gjort med livet mitt:) og hvem vet, kanskje hun faktisk var klar for det?