vi tenker det beste, gjør vi ikke? vi tror ting allid går bra, men gjør det vel det? natt til tirsdag opplevde jeg en av de verste tingene i hele mitt liv.. jeg voknet klokken 02.36 på natten av at pappa ropte og sa at mamma var dårlig. jeg trodde vel først ikke at det var noe alvorlig, men da jeg kom ned i stuen, og så mamma sitte i stolen sin, helt grå i ansiktet, skjønte jeg hva som var gale, ingen behøvde å fortelle meg hva det var.. jeg ble helt stum og bare sto der en stund.. mamma hadde vondt, hun fikk ikke puste, og det er det verste jeg har vært med på.. sykebilen kom, og jeg satt på til haukeland. jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og hvertfal ikke hva jeg skulle si.. ikke det at jeg egentig fikk til å snakke så mye som jeg gråt, men likevel.. jeg hadde aldri sett for meg at dette skule komme, og den natten gikk det opp for meg hvor fort folk man er glad i kan forsvinne. mamma betyr så utrolig mye for meg, og jeg er ikke klar for å miste henne ennå, jeg kan da for faen ikke vaske klær engang..:S nei, det var en tull.. det er så rart å ikke ha mamma hjemme, ting blir liksom så forandret med en gang. hver gang jeg kommer ned i stuen, forventer jeg at mamma sitter der i stolen sin.. men det gjør hun ikke.. håper hun kommer hjem snart.. livet er ikke det samme uten mamma.. ting blir aldri de samme!

men over til noe annet, imorgen begynner russetiden:D har brukt halve dagen idag på å stryke på merker på buksen min, og etter min mening ble den ganske så søt nå asså:D meg og karina har også laget spritgele idag, den så god ut, men jeg har på følelsen at den er ganske stert(A) og jeg gleder meg noe helt sykt til imorgen:D skal ha vorspill med karina på fotballen, før vi drar til fanafjellet hvor alle russene fra os skal møtes:D det blir SÅ JÆVLIG bra da:D
gleda meg<3

russ:D'

vel, nå nærmer russetiden seg, og vi begynner å bli klare:) hehe, det skal vel egentlig bli ganske morsomt dette tror jeg, med russebil, russeknter og hele pakken! når jeg enker over det er den ene måneden i mai den siste sjangsen vi får til å være barn igjen, en a de siste sjangsene vi har til å kunne trille rundt på trehjulssykkel, synge og danse rundt, og leke hund og eier med hverandre uten at noen synest det er unormalt. vi skal få være barn igjen, i kanskje bare en litt mer voksen stil:D hihi! vi er sammen, alle sammen skal vi leke og ha det gøy:d blir knallbra! har egentlig ikke gledet meg så mye til russetiden, men nå kjenner jeg at det begynner å krible i magen! gleder meg til å ta på eg russebuksen, og bare kose meg! det blir nesten som en liten ferie dette her! håper bare russetiden blir som mange vil ha den, at ikke folk trenger å bli skuffet! so take care Russ2008, vær forsiktig, bruk beskyttelse, og ha en knalltid!
This will be the best time of our lives<3

jeg sier jeg har det bra, men det har jeg egentlig
jeg sier jeg ikke bryr meg, men det er egentlig ikke sant
jeg sier jeg ikke lenger har følelser for deg, men det er heller ikke sant,
jeg sier jeg er glad på dine vegne, og det mener jeg!

jeg forstår hva du mener, og jeg forstår hva som har skjedd, vel.. jeg forstår vel egentlig alt utenom hvorfor det skjedde? ingenting er det samme lenger, og det kommer det heller aldri til å bli. du var den største delen av livet mitt, og plutselig skled vi fra hverandre, alt for fort.. men man kan ikke velge, enten vinner man eller så taper man, og jeg tapte. kanskje jeg vinner engang, men ikke denne gangen. jeg tapte en del av hjertet mitt, en del av meg selv, og jeg tapte hele deg.

here i sit, all alone
thinking abut what i should have known
you made me think that i could need you
you waved your magic spell
and i belived you..
i truly thougth that we were lovers,
but now i find i`m just like all the others..<3

meg og min verden..

jeg vet det veldig godt, at det vi engang hadde, nå er over. det finnes ingen vi lenger, det er du og din verden, og meg og min. Det som egentlig er rart, at det gjør ikke vondt lenger, jeg har vel egentlig holdt mesteparten av tankene mine for meg selv, og nå er de borte. Kanskje det er tiden som er skyld i det, eller kanskje det bare gikk opp for meg at jeg ødela det, og sånn er det bare. Jeg tror egentlig det er slik, at man innser sine feil, man glemmer dem, hvertfall en del av dem, mens erfaringene fremdeles er lagret i minnet vårt. ting vil aldri bli det samme, jeg kommer alri til å møte noen som deg igjen, men så igjen, da var du vel ikke den rette. jeg ønsker deg alt det beste, for nå og allid..:) man skal ikke gråte for det som har vært, og heller ikke over det som man øsker skulle skje, men man kan gråte nå. det hjelper, men ikke vis tårnene dine til noen, det er ditt eget problem, og ingen kan hjelpe deg med dine tanker og følelser.

og så var det meg igjen da, hvor er det blitt av meg egentlig? helt siden denne høsten har ting vært annerledes. jeg vet ikke helt.. Kanskje folkene rundt meg har forandret seg, eller kanskje de bare har forandret meg? livet mitt går fremover, på en måte, men jeg føler ikke lenger at jeg passer inn på samme måte. det er noe som mangler i livet mitt, en spennng, noe jeg føler jeg trenger, men som jeg ikke får her. det er merkelig, skulle ønske det ikke var slik. Vennene mine merker det, familien min merker det, og jeg er fullt klar over det selv. jeg er ikke den jeg var, jeg leter etter noe annet, noe jeg ikke helt vet hva er for noe.. Jeg er i et veiskille i livet mitt, og jeg aner ikke hvor noen av veiene fører hen.

jeg trodde egentlig det skulle bli vanskelig å tenke slik om noen igjen, slik som jeg tenker om deg. du var der da, du er her nå, men kommer du til å være der i fremtiden?